Snakk om det, mann!

I forbindelse med Movember setter Sit fokus på mannlige studenters helse. Forrige uke snakket vi med to av Sits helsesykepleiere om menn og seksuell helse og denne uka står temaet menn og psykisk helse for tur.

Eirik Sande og Kristian Kjesbu Drøsshaug jobber som studentlivsrådgivere i Sit på campusene i Trondheim. Du møter dem til samtaler, kurs og i samtalegruppen for menn «Gutta prater».

Snakk om det, mann!

-Jeg så en tweet for noen uker siden som spurte «hva er den mannlige ekvivalensen til å få sammenbrudd og klippe pannelugg?» og det første svaret i tråden var bare «selvmord», begynner Eirik. -Det er jo sykt dystert, men det ligger en sannhet i dette.

Kristian tilføyer: -Jeg opplever at det i mindre grad er vanlig for menn å snakke om mellomfasene i livet. Altså, mellomrommet mellom «alt er bra og livet peaker» og «alt er feil, vondt og mørkt».

Tall fra Folkehelse instituttet (FHI) viser at menn ligger på toppen av selvmordsstatistikken i Norge. Av de 639 menneskene som tok sitt liv i 2020, var 467 av dem menn.

-Selvmordstallene har hatt en nedadgående trend siden 90-tallet, forteller Kristian, -men tallet er enda høyt og kjønnsforskjellen er merkbar. To tredjedeler av de som tar sitt eget liv, er menn.

-Vi ser jo i samtalene våre med mannlige studenter at menn er blitt flinkere til å prate om hvordan de har det, sier Eirik, -men ideene om at følelsene dine er et problem du må fikse eksisterer i aller høyeste grad. Det er de jo ikke – følelser er en del av livet og det å være menneske! Men, vi trenger verktøy for å håndtere dem og kjenne dem igjen.

-Selv om vi ser en positiv utvikling, så snakker menn mye mindre om følelser og vi er nok ikke like flinke som kvinner til å vise følelser, fortsetter Kristian. -Det sitter litt lengre inne for menn å bare stikke innom en kompis for å prate om at livet er litt tøft akkurat nå uten at rammen er en tacokveld, en fotballkamp eller fjelltur. Å prate for pratens skyld er liksom ikke et alternativ, men det er nødvendig.

Eirik nikker anerkjennende og forteller at hans erfaring er at mange menn er redde for å bli markert som «han som sliter» om de er han som først snakker om at livet er vanskelig.

-Det er akkurat som om vi menn i fellesskap har misforstått litt hva det faktisk vil si å snakke om følelser og vi antar at vi ikke er gode på det fordi vi tradisjonelt sett har gjort det i mindre grad enn kvinner, sier Eirik. -Men menn er ikke dårlige på å snakke om følelser, vi bare gjør det på en litt annen måte. Det synes jeg blant annet podcasten «Hvordan har du det, mann?» illustrerer svært godt.

-Vi menn er ikke enten dritharde eller supermyke typer, sier Kristian. -Mesteparten av oss ligger et sted midt imellom disse ytterkantene, og vi trenger alle å bearbeide følelser, tanker og opplevelser i trygge fellesskap. Vi må være modige nok til å gi hverandre dette rommet.

Vær en venn

Så, hva kan en mann egentlig gjøre for å bidra til mer åpenhet rundt alle aspektene ved et liv og sikre at de fellesskapene de er en del av har rom for ærlighet og hele mennesket?

-Jeg tenker at alt begynner med å være modig nok til å spørre og tørre å ta praten, sier Eirik. -Om du merker at kameraten din ikke er seg selv for tida, si akkurat det og spør om det er noe. Start samtalen.

Begge studentlivsrådgiverne er tydelig på at det viktigste er å starte samtalen og vise at det er rom for å prate. Det kan hende at han du starter samtalen med ikke er mottakelig eller klar for å ta praten og da skal du ikke tvinge det frem:

-Ved å ha startet samtalen, så har du plutselig skapt et rom for å prate, sier Kristian. -Det ligger mye mot i å stille et spørsmål som kanskje har et ubehagelig svar. Det ligger også mye tillit i å være han som snakker om hvordan han har det selv. Ved å dele selv gir du andre samme mulighetsrom.

Eirik forteller at poenget med slike samtaler ikke er å være i «fikse-humør» eller tenke at du har svaret og løsningen:

-Å lytte er noe av det mest støttende vi kan gjøre som venner og medmennesker, forteller han. -De fleste samtaler blir bedre når vi føler oss hørt og ved å stille et par enkle oppfølgingsspørsmål. «Hvor lenge har du kjent på dette», «Hvordan har du det nå?» og «Er det noe jeg kan gjøre?» er alle gode spørsmål som gir vennen din rom til å reflektere og tenke.

-Vær nysgjerrig og vær åpen, fortsetter Kristian. -Ta kompisen din på alvor, vær raus, ikke døm eller forsøk å fikse. Det kan hende at han du prater med ikke har ordene for å forklare hvordan han har det eller kanskje ikke helt vet hvordan han føler det. Da hjelper det å ha noen å tenke høyt sammen med.

-Vær en venn! Spør om det, snakk om det, sier Eirik, -Vis kompisen din at vennskapet deres dekker mer enn minnerike kvelder på byen, toppturer og kortspill. Vis han at vennskapet deres har rom for hele livet.

Alle har en psykisk helse

Alle mennesker har en psykisk helse på sammen måte som vi har en fysisk helse.

-Det er noen ting vi skal ha med oss hele livet, sier Eirik. -Det er tenner, knær og den psykiske helsen din!

Både Eirik og Kristian er enige om at den psykiske helsen må styrkes og jobbes med på samme måte som den fysiske helsen. Ved å jobbe med dette styrker vi oss selv og vi får verktøy som støtter selvutvikling og relasjonene våre:

-Vi må ta vare på oss selv for å ha det bra. Og når du har det bra er du i større grad rustet for å ta vare på menneskene rundt deg og finne din plass i verden og samfunnet, sier Kristian.

3 tips for å styrke din psykiske helse:

• Ta vare på basalbehovene dine: spis, få nok søvn, få litt frisk luft i lungene og beveg deg. Når de grunnleggende behovene dine er på plass, er det plutselig mye annet som faller på plass og det kan bli enklere å få oversikt
• Snakk med noen: mennesker er sosiale vesen og vi trenger mennesker rundt oss. Snakk med noen om det som er fint, ting som forundrer deg, saker som er tunge og om det som opptar deg
• Gjør noe som gir deg positiv energi: ta deg en treningsøkt, gå på konsert, bak et brød, spill et spill, ta en tur i klatreveggen – uansett hva det er, så trenger du påfyll av aktiviteter som gjør deg glad