Hva handler boligkrisen blant studenter egentlig om?

Studentene er viktige for Trondheim. De utgjør 20 prosent av befolkningen, og byen hadde vært fattigere uten dem. Likevel kan det virke som Trondheim ikke alltid setter pris på dem. De fremstilles gjerne som en homogen gjeng som kun fester og forstyrrer nabolaget. Men studenter er ingen ensartet masse. De er heller ikke problemet i leiemarkedet, men et symptom på det egentlige problemet: Pris og bokvalitet.

Hvilke bokvaliteter tilbyr vi denne viktige gruppen? De har svak økonomi og tidenes utfordringer med psykisk helse – som i høyeste grad påvirkes av boforhold. Opplevelsen av å bo i Trondheim påvirker også lysten til å bli igjen, eller ikke reise herfra. Noe som iallfall næringslivet i Trondheim er svært opptatt av.

Mediesaker i høst har vist at noe er systematisk galt med leiemarkedet – kostnadsnivået og kvaliteten på utleieboliger er for dårlig. Sit er en stor aktør i leiemarkedet og bygger stadig nye boliger med statsstøtte for å øke tilbudet, samtidig som vi holder kvaliteten høy og prisene lave.

Vi er en ideell organisasjon med fokus på ordnede kontrakter og å være en prisdemper i leiemarkedet. I Sit tas det ikke ut utbytte. Alle pengene går tilbake til studenter – i form av nye boliger og velferdstjenester. Ikke alle utleieaktører deler denne strategien. Store internasjonale investorselskap har fått opp øynene for inntektsmuligheter i studentboligmarkedet.

De kjøper opp eksisterende bygg og leier ut med profitt som hovedformål. Det finnes også en del lokale investorer som kjøper bygårder og leiligheter og endrer dem til hybelhus. Oppholdsrom endres gjerne til hybler, noe som forringer bokvaliteten dramatisk. I sum er det minimale bidrag til flere og bedre boliger, mens de i større grad bidrar til økt prispress i markedet.

Når leietakere betaler høy pris for dårlig kvalitet, skapes det en avstand mellom dem og utleier. Manglende vedlikehold og dårlig kommunikasjon fører til misnøye og likegyldighet overfor boligen. Hvis media i tillegg bidrar til å fremstille studenter som upopulære, forverres forholdet også mellom dem og nabolaget.

Hvordan er det å starte studietiden med å bli klandret for noe man ikke har gjort, eller bli dømt basert på hvem man er og hvor man bor. Hvordan påvirker det studentenes oppfatning av Trondheim som studieby? Vi høster som vi sår.

Trondheim må snakke om årsakene til boligkrisen. Diskutere løsninger, i stedet for stadig å peke på symptomene: Utleiemarkedet i Trondheim er av for lav kvalitet og er for høyt priset.

Trondheim har uttalte ambisjoner som studieby, og da følger et ansvar for studentenes boforhold. I Sit har vi mye erfaring og kunnskap. Vi er en stor aktør, men har fortsatt plass til «bare» 15 prosent av studentene i Trondheim. Skal leiemarkedet endres krever det et bredt engasjement. Et engasjement som kunne vist hvordan Trondheim verdsetter studentene.

Vi vil bygge mer, men trenger drahjelp fra kommunen. Eksempelvis tilgang til tomter og fritak for eiendomsskatt. I byer som Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Bodø og Kristiansand betaler ikke studentsamskipnadene eiendomsskatt på studentboliger.

Nasjonalt trenger vi økte tilskudd til studentboliger fra Husbanken, skal vi få bygd flere studentboliger. Samtidig ser vi også ord bli til handling, som i Møllenbergprosjektet, hvor både kommunen, Sit, velforeningen og kommersielle utleiere ser på ulike måter vi kan samarbeide på. Det er bra, og det må vi få til mer av.

I Sit ser vi på studentene først og fremst som en verdi, ikke som en inntektskilde. Vi lærer av dem hver dag og deler gjerne vår kunnskap. studentene – de er viktige for Trondheim.